Verdenskirken · 7. oktober 2026
Kirken oppfordres til å søke nye veier med inspirasjon fra den hellige Frans
Den katolske kirken oppfordres til å ha mot til å søke nye veier og oppleve en åndelig fornyelse. Dette fremheves i forbindelse med at det nå har gått 800 år siden den hellige Frans av Assisi døde den 3. oktober 1226.
Bror Markus Fuhrmann, som er leder for de tyske fransiskanerne, mener at kirken i dag risikerer å miste av syne det viktigste spørsmålet om troen og relasjonen til Jesus. Han påpeker at mye energi i dag brukes på organisatoriske spørsmål, personellproblemer og kampen mot skandaler. Selv om disse sakene er viktige, mener Fuhrmann at de kan overskygge det egentlige målet. Han mener at den hellige Frans i dag ville spurt om kirken faktisk lever etter troen og om Kristus forblir i sentrum av virksomheten.
Ifølge Fuhrmann lå styrken til den hellige Frans i evnen til å kombinere en retur til kristendommens kilder med en vilje til å finne nye løsninger. Frans valgte bort et liv i velstand og vendte seg radikalt mot evangeliet etter et møte med en spedalsk, noe som endret hans syn på Gud og mennesket. Han valgte fattigdom og ønsket ikke å være bundet til ett sted, og viste dermed et alternativ til datidens kirkelige strukturer gjennom personlig omvendelse fremfor ordlig kritikk.
Når det gjelder spiritualiteten til Frans, advarer Fuhrmann mot å redusere den til kun økologi. Selv om omsorg for skaperverket er sentralt, er utgangspunktet Kristus. Tanken er at alt kommer fra Gud, og at mennesket er knyttet til naturen som en felles verden, men Gud forblir likevel distinkt og overskrider skaperverket.
Fuhrmann reflekterer også over hvordan idealer møter virkeligheten. Han bemerker at fellesskapet Frans skapte ikke alltid fungerte slik han hadde forestilt seg, noe som førte til kompromisser og at bevegelsen ble en institusjon. Dette trekkes frem som en lærdom for dagens kirke, som preges av konflikter og polarisering. Det argumenteres for at man må forbli tro mot det gode uten å falle inn i fundamentalisme, og at man må bevare åpenheten for andre mennesker uten å tro at ens egen måte å tenke på er den eneste riktige.