Feiring av alle hellige

two hands with linked pinky fingers — Womanizer Toys / Unsplash

Kirken markerer dagen for alle hellige, som inkluderer menn, kvinner, barn og ungdom fra alle epoker som har tatt imot evangeliet og vitnet om det i sine liv.

Feiringen omfatter både kjente og ukjente hellige. De ukjente er ikke nevnt i den liturgiske kalenderen fordi deres navn, ansikter og historier er ukjente, men de anses som lys på Guds himmelhvelving som ber for menneskene på deres jordiske vei.

De hellige beskrives som mennesker som levde etter saligprisningene ved å være fattige i ånden, barmhjertige og fredsskapere. De var sanne og oppriktige mennesker som kunne tilgi og elske. Under forfølgelser, hvor de ble utsatt for urettmessig tortur, krenkelser og fornærmelser, valgte de døden fremfor å svikte sin troskap til Herren.

Det understrekes at hellighet er mulig for alle og er først og fremst en gave fra Gud. Det kreves ikke ekstraordinære handlinger, mirakler eller eksepsjonelle gaver for å bli Guds venner, men det er nødvendig å lytte til Jesus og følge ham uten å miste motet i møte med vanskeligheter. Biografier viser at hellige mennesker, som var lydige mot guddommelige planer, tidvis møtte ubeskrivelige prøvelser, lidelser, forfølgelser og martyrdød.

I tekster fra Åpenbaringen beskrives en stor mengde mennesker fra alle stammer, folk, nasjoner og språk som står foran tronen i hvite klær. Dette inkluderer 144 000 beseglede fra alle stammene av Israels sønner. De som bærer hvite klær, beskrives som dem som har kommet ut av den store trengselen og vasket sine klær i Lammets blod.

Det legges vekt på at hellige mennesker aksepterte Faderens kjærlighet og innså at alle er Guds barn. De forsto at lykke ikke handler om å gjøre alt man selv ønsker, men om å være fattig i ånden og mild.