Pave ved Vesper i Notre-Dame: Prekenen i ordlyd

Pave Leo XIV holdt en Vesper i Notre-Dame, der samlet troende fra hele verden. Under sin preken reflekterte han over betydningen av stedet som et symbol på håp og fellesskap, spesielt etter brannen som rammet katedralen for syv år siden. Han uttrykte takknemlighet for arbeidet som er gjort for å restaurere katedralen, og fremhevet at dette ikke bare er et byggeprosjekt, men en mulighet for spirituell fornyelse for hele menneskeheten.

Paven understreket at Notre-Dame er mer enn bare en historisk bygning, men et hjerte i samfunnet. Han oppfordret til fellesskap og deltakelse i gjenoppbyggingen, og minnet alle om viktigheten av å stå sammen i tro og håp. Pave Leo XIV gjorde det klart at katedralens gjenopprettelse symboliserer en større kulturell og åndelig bevegelse, hvor fortid og fremtid møtes.

Videre talte han om den kristne misjon og oppfordret Biskoper, prester, diakoner, ordensfolk og seminarister til å la seg inspirere av det som har skjedd i Notre-Dame. Han oppfordret dem til å fremme gleden ved evangeliet og til å møte kompleksitetene i dagens samfunn med tro og håp. Paven minnet om at katedralens design, som forener stein og lys, er en påminnelse om møtet mellom jord og himmel.

Pave Leo XIV avsluttet med å oppfordre den kristne kirken til å være en åpen og inkluderende fellesskap, som strekker seg utover egne grenser for å ta imot alle. Han sa at kirken må være et sted for aksept, respekt og mening, der alle er velkomne. Katedralen, som et symbol på denne åpenheten, kan bidra til å hele sår i samfunnet og bygge broer mellom kulturer.