Verdenskirken · 13. november 2026
Også publisert på Português (Brasil)
Pave Leon XIV og filosof Zubiri utforsker religionens rolle for menneskets fremtid
Pave Leon XIV uttalte under et møte med representanter fra kristne menigheter og ulike religiøse tradisjoner i Buenos Aires 9. november 2026 at fremtiden er tiden for tro. Han presenterte troen ikke som nostalgisk tilbakeblikk eller flukt fra dagens vanskeligheter, men som åpenhet mot fremtiden, tillit til et løfte og forpliktelse til en historie som ennå skal realiseres.
Leon XIV beskrev religioner som bånd mellom generasjoner og som en tusenårig hukommelse som samtidig blir profeti, forventning og løfte. Han fremhevet at religioner hindrer menneskeheten fra å bli låst fast i øyeblikket ved å formidle fortellinger, symboler, overbevisninger, erfaringer og håp som lar hver generasjon kjenne seg som arving av en historie og ansvarlig for dens fortsettelse. Paven tolket ordet religion fra det latinske religare, som betyr å binde sammen og etablere bånd mellom mennesker.
Filosofen Xavier Zubiri tilbyr en filosofisk fordypning i spørsmålet om religiøs erfaring gjennom sitt konsept om religación, som betegner menneskets binding til realitetens kraft. For Zubiri er dette ikke en frivillig relasjon mennesket etablerer, men en konstitutiv dimensjon av personlig eksistens. Mennesket er ikke selvtilstrekkelig og grunnfester seg ikke selv, men er plantet i virkeligheten, båret av den og tvunget til å realisere sitt liv gjennom mulighetene den tilbyr.
Zubiri identifiserer tre momenter i realitetens kraft: ultimitet, som er det radikale grunnlaget mennesket støtter seg på; muliggjøring, som tilbyr muligheter for å forme eksistensen; og drivkraft, som oppfordrer til personlig realisering. Disse tre momentene er ikke uavhengige egenskaper, men dimensjoner av samme kraft som manifesterer seg i virkelige ting og påvirker personen konstitutivt.
Spørsmålet om Gud oppstår innenfor denne sammenhengen. Religación gir ikke et umiddelbar svar eller utgjør i seg selv et bevis for guddommelig eksistens, men reiser spørsmålet om realitetens grunnleggende karakter og åpner en intellektuell søken etter det ultimate grunnlaget for realitetens kraft. Zubiri kaller denne dimensjonen menneskets teologale problem: et spørsmål som berører ethvert menneske på grunn av dets personlige tilstand, uavhengig av om det har funnet eller ikke funnet et eksplisitt religiøst svar.
Leon XIV og Zubiri opererer i ulike registre, henholdsvis innenfor magisterium og pastoral refleksjon samt filosofisk forskning, men begge tillater dypere forståelse fra ulike perspektiver av menneskets åpenhet overfor Gud, andre mennesker og fremtiden. Religiøs erfaring er ikke et tilleggselement i menneskelig eksistens, men påvirker selve forståelsen av personen, dens virkelighet og skjebne.