FaithfulNews
Det alminnelige kirkeår

Verdenskirken · 15. november 2026

Også publisert på Polski

Pave Leo XIV oppfordte til menneskelig verdighet og sosial rettferdighet under besøk i Peru

Free church interior photo
rawpixel

Pave Leo XIV har adressert myndighetene og det sivile samfunnet i Lima med en omfattende oppfordring om å beskytte menneskelig verdighet og styrke solidaritet og sosial rettferdighet i Peru.

Paven uttrykte dyp glede over å vende tilbake til landet og takket presidenten for den vennlige velkomsten og invitasjonen. Han uttrykte takknemlighet til alle som organiserte det apostoliske besøket, som gjorde det mulig å møte troende grupper fra ulike regioner i landet.

Leo XIV forklarte at hans forhold til Peru strekker seg langt tilbake til før han ble betrodd omsorgen for bispedømmet Chiclayo. Han beskrev hvordan han gjennom år delte hverdagen med folket, lyttet til deres bekymringer og lærte av deres tro. Paven mintes spesielt gjestfriheten han opplevde i private hjem, der han spiste den lokale retten ceviche. Han understreket at det å få peruviansk statsborgerskap i 2015 ikke var en formell administrativ handling, men et uttrykk for et sterkt følelsesmessig og åndelig bånd.

Som etterfølger av Sankt Peter ser paven på sine tidligere år i Peru som en sentral del av den reisen Gud har ledet ham gjennom for å forme ham som en gjeter for sin menighet. Han uttalte at han med takknemlighet føler at han vender tilbake til sitt hjemland.

I sin tale berørte paven Perus historiske identitet, som strekker seg over tusenvis av år og er formet av mangfoldige språk og kulturer. Han nevnte at mye av denne historien fortsatt formidles på språkene quechua og aimara, samt ulike urfolksspråk fra Amazonas. Han fremhevet også bidragene fra afro-peruviansk og asiatisk-peruviansk arv til den nasjonale identiteten. Paven viste til at kristendommen slo dype røtter i landet for omtrent fem hundre år siden, og nevnte at den første helgenen i Latin-Amerika, Rosa de Lima, var peruviansk.

Leo XIV roste den daglige solidariteten i det peruvianske samfunnet, inkludert felles innsats for offentlige prosjekter og gjensidig hjelp mellom familier under økonomiske og sosiale kriser. Han argumenterte for at sann kjærlighet til fedrelandet innebærer et aktivt arbeid for at alle borgere skal kunne leve med verdighet.

Til politiske ledere og diplomater understreket paven at offentlig tjeneste er en edel kalling og en form for kjærlighet som søker det felles beste. Han påpekte at demokratiske institusjoner er de legitime kanalene for å håndtere ulike meninger og oppnå nasjonal enighet. Paven advarte offentlige myndigheter mot faren ved å miste kontakten med grasrota, og understreket at borgere i fjerne områder ikke må bli glemt eller marginalisert. Han mente at institusjoner må legge bort overlegenhet og i stedet praktisere oppriktig lytting for å forstå behovene til folk i utkantstrøkene.