Verdenskirken · 31. oktober 2026
Leon XIV: Kirken ser det gode, vakre og sanne i kulturene
Leon XIV har uttalt at den katolske kirken ser det gode, det vakre og det sanne i ulike kulturer for å kunne legemliggjøre og formidle evangeliet i livet.
Paven påpekte at kirken alltid har sørget for at forkynnelsen av evangeliet ble ledsaget av etableringen av ulike skoler. Formålet med disse har vært å fordype den menneskelige, kulturelle og åndelige dannelsen for menn og kvinner på fem kontinenter. Han trakk frem middelalderuniversitetene som sprang ut fra kirkens hjerte og ga et avgjørende bidrag til utviklingen av den vestlige sivilisasjonen.
Ifølge paven er inkarnasjonen det grunnleggende fundamentet for forholdet mellom tro og kultur. Han beskrev troen som en legemliggjort virkelighet som er sammenvevd med kulturen den er nedsenket i. Troen er kalt til å bli kultur ved å nå mennesket i dets livsmiljø, som består av menneskelige ord, tradisjoner, religiøs sans, kunst, poesi, tanke og vitenskap. Leon XIV siterte Johannes Paul II på at en tro som ikke blir kultur, er en tro som ikke er fullt ut akseptert, ikke fullstendig gjennomtenkt og ikke opplevd trofast.
Paven understreket at troen ikke identifiserer seg spesielt med noen enkelt kultur, men kan legemliggjøres i den. Ved å trenge inn i og forme kulturen fra innsiden, kan troen gjenkjenne det gode, vakre og sanne. Med henvisning til konstitusjonen Gaudium et spes forklarte han at kirken er sendt til alle nasjoner og ikke er uløselig knyttet til noen bestemt rase, nasjon, skikk eller tradisjon. Ved å gå i dialog med ulike kulturformer berikes både kirken og kulturene selv.
Leon XIV uttalte at kirken støtter kulturell utvikling fordi kultur er et gode i seg selv som tjener mennesket og dets kall på jorden. Han viste til oppfordringen i Gaudium et spes om at det internasjonale samfunnet må sikre alle tilgang til grunnleggende kulturelle goder ved å overvinne analfabetisme og mangel på utdanning.
Selv om kristne har fått svar på de viktigste spørsmålene om menneskelig eksistens gjennom åpenbaringen, mente paven at de ikke er fritatt fra plikten til tålmodig intellektuell og kulturell dannelse. Kunnskap bør utvikle seg parallelt med troens innhold. Avslutningsvis advarte han mot å utøve troen i en ånd av motstand eller fiendtlighet mot verden og kulturens menneskelige uttrykk. Han konkluderte med at en moden syntese av tro og kultur er nødvendig for å utholde det kristne kallet og for å gi et troverdig vitnesbyrd om troen til verden.