Forfatteren Nora Bossong mottar æresdoktorgrad i katolsk teologi fra Goethe-universitetet

Forfatteren har startet på et teologistudium på det som hun kaller sitt andre utdanningsløp. Etter å ha fullført sitt siste roman, bestemte hun seg for å lese Bibelen fra begynnelse til slutt. Dette førte til at hun ønsket å lære mer om teologiske spørsmål, og hun endte opp med å begynne på et teologistudium. Hun sier at hun særlig liker dogmatikk og kirkehistorie, og at hun også har studert eksegese tidligere under sitt litteraturvitenskapelige studium.

Bossong forklarer at det er viktige forskjeller mellom en god roman og en god teologisk arbeid. I en roman må det onde få komme til orde uten å bli forhåndsdømt på en pedagogisk måte, sier hun. Hun bruker Goethes Faust som eksempel, der karakteren Mefisto er avgjørende for at verket fungerer. En altfor from roman ville være kjedelig, mener hun.

Hun diskuterer også forholdet mellom litteratur og kirke. Bossong observerer at det finnes mangel på interesse fra begge sider. Hun kjenner mange kolleger som ikke kjenner til forskjellen mellom katolsk og evangelisk forståelse av nattverd. Hun mener at både kulturlivet og kirken deler skylden for dette gjensidig desinteressen. Samtidig understreker hun at klok religionskritikk og klok kirkekritikk er viktig, og at kirken må stille seg åpen for slik kritikk.

På spørsmål om æresdoktorgarden vil påvirke hennes kritiske holdning til kirken, svarer Bossong at hun ikke vet om hun vil motta en offisiell godkjenning eller kritiske brev fra Rom. Hun sier imidlertid at dette ikke vil hindre henne i å fortsette å kritisere kirken. Hun understreker at hun kritiserer kirken ikke fordi det er moderne eller morsomt, men fordi hun mener at mange ting er gale og at dette hindrer kirkens oppdrag om å føre mennesker til troen.