Verdenskirken · 22. oktober 2026
Uklarhet rundt betegnelsen på kvinner ved Estíbaliz-helligdommen skaper debatt i Vitoria bispedømme
En pågående diskusjon har oppstått i Vitoria bispedømme angående den korrekte betegnelsen på kvinnene som betjener Estíbaliz-helligdommen. Debatten sentrerer seg om hvorvidt det er riktig å kalle disse kvinnene for nonner, ettersom de teknisk sett ikke tilhører en religiøs orden, men er medlemmer av en offentlig sammenslutning av troende. Saken ble aktualisert etter en reportasje sendt av den baskiske offentlige kringkasteren EITB, som undersøkte bruken av begrepet blant lokalbefolkningen i Álava.
Under en radiodiskusjon ble det presentert funn fra en undersøkelse som inkluderte konsultasjoner med Madrid erkebispedømme. Teodoro Bahillo, en professor i kanonisk rett ved Det teologiske fakultet ved Comillas-universitetet, uttalte at bruken av ordet nonner er upassende for kvinner som er integrert i en offentlig sammenslutning av troende, selv om deres målsetning er å bli det i fremtiden. Professoren poengterte også at bruk av religiøse drakter, selv om det tolereres av kirken, frarådes for å unngå forvirring og feilaktig behandling av personene involvert.
Txenti García, en skribent tilknyttet nettavisen Religion Digital, har også kommentert saken omfattende i sin blogg, med fokus på tilstedeværelsen av pilegrimmer knyttet til Eukaristien i bispedømmet. Selv om bispedømmet ble invitert til å delta i reportasjen, bidro de kun med enkelte faktaopplysninger. Derimot deltok medieansvarlig delegat i den påfølgende samtalen, hvor han sammenlignet gruppens reise med den hellige Frans av Assisis vei. Denne representanten bagatelliserte betydningen av draktbruken ved å vise til uniformer i andre yrkesgrupper.
Kringkasteren understreket sitt ønske om å formidle sannferdig informasjon og kalle ting ved deres rette navn uten å felle dommer. Undersøkelsen avdekket likevel at betegnelsen nonner har blitt brukt av organisasjonen selv, i media og selv på Vitoria bispedømmes egen nettside. Til tross for dette har bispedømmet lenge foretrukket termen søstre for å referere til kvinnene. Det ble også fremhevet at den mannlige grenen av organisasjonen består av lekfolk, selv om noen medlemmer har mottatt prestevielse etter relevante studier, noe som betyr at det finnes geistlige blant dem.
Organisasjonen beskrives som en enhet uten egen autonomi, som alltid er underlagt den lokale ordinarius, nemlig biskopen. Det er biskopen som avgjør hva som innvilges, tillates eller forbys for gruppen. Teknisk sett defineres organisasjonen som en enhet på vei, eller ad itínere, hvilket indikerer en midlertidig eller utviklende status innenfor den kirkelige strukturen. Hele situasjonen illustrerer kompleksiteten i å definere kirkelige roller når grupper befinner seg i en overgangsfase mellom lekmannsstatus og formelt religiøst liv.