Pave Leo XIV besøkte Frankrike og samlet titusener til bønn og refleksjon

Pave Leo XIV gjennomførte nylig et apostolisk besøk i Frankrike der han besøkte Paris, Saint-Denis, Lourdes og Metz for å oppmuntre til åndelig fornyelse og minne nasjonen om dens kristne røtter. Reisen ble gjennomført under mottoet om at verden skal ha liv, og den inkluderte både store offentlige samlinger og private møter med syke og frivillige. Besøket markerte en betydelig begivenhet for den katolske kirke i et land som historisk har vært preget av streng sekularisme og grunnlovsfestet rett til abort. Paven understreket at troen ikke bør holdes innenfor private rammer, men bør få lov til å prege hele samfunnet gjennom broderskap og omsorg. I Saint-Denis ble det avholdt en imponerende våkenatt i Stade de France der paven reflekterte over livet til helgener som har formet landets åndelige hjerte. Han minnet tilhørerne om at en nasjons styrke ikke hviler på jordiske erobringer, men på evangeliets lys og vitner som har elsket til det ytterste. Et av høydepunktene var en bønnevåkenatt i Paris som samlet åtti tusen unge mennesker. Under denne samlingen uttrykte en ung mann ved navn François bekymring for angst og usikkerhet som preger hans generasjon.

Paven svarte med en oppfordring om at de unge er skapt for å elske, ikke bare for å overleve, en uttalelse som utløste stor begeistring blant de fremmøtte. Etter talen gikk den store mengden over til eukaristisk tilbedelse i en hellig stillhet som preget stadionet. I Lourdes hadde paven et privat møte der han snakket med syke og de som trenger mest kjærlighet og oppmerksomhet. Han beskrev de syke som menneskehetens bankende hjerte og en dyrebare skatt for kirken, og understreket at de ikke er en byrde. Denne holdningen ble presentert som et levende eksempel på Kristi nestekjærlighet og en påminnelse om at hvert menneske er unikt og hellig. Paven oppfordret også politikere til å huske sin rolle i søken etter fellesgodet, inkludert personens åndelige dimensjon. Besøket ble beskrevet som en åndelig retrett under åpen himmel som fikk Frankrike til å oppleve dager preget av dyp kjærlighet og troens gjenfødelse. Den personlige tilnærmingen fra pavens side, der han lyttet til enkeltpersoner og kalte dem ved navn, ble fremhevet som et viktig budskap i en tid der institusjoner ofte behandler mennesker som saksmapper.