Jesús instruye om å tilgi alltid, ikke bare syv ganger

I en religiøs forkynnelse stilles spørsmålet om hvor mange ganger en troende skal tilgi en som har såret dem. Svaret som gis er at tilgivelsen skal utøves alltid, og ikke begrenses til et bestemt antall ganger. Denne veiledningen bygger på en dialog mellom Jesus og apostelen Peter, der Jesus utvider begrensningen for tilgivelse fra syv ganger til sytti ganger syv. Forkynnelsen understreker at tilgivelse er en sentral del av den kristne praksis, og at den skal være ubegrenset i tid og omfang.

For å forstå hvordan man kan overvinne sinne og bitterhet, pekes det til den hellige skrifter. I den første lesningen fra boken Sirakida står det at bitterhet og vrede er avskyelige ting. Teksten oppfordrer til å tilgi ens neste, slik at ens egne synder også vil bli tilgitt. Evnen til å tilgi oppnås gjennom medlidenhet, som innebærer å forstå og ta hensyn til det som den andre opplever. Det er også nyttig å huske at det jordiske livet er forgjengelig, og at man bør tenke på sin egen død for å slutte med å hate.

Salmen fremhever Guds medlidenhet og barmhjertighet. Den beskriver hvordan Herren er barmhjertig mot dem som elsker ham, slik en far er medfølende mot sine barn. Guds tilgivelse er stor, og han fordømmer ikke mennesker for alltid. Dette knyttes til sakramentet i bekjennelsen, der troende kan oppleve Guds kjærlighet gjennom tilgivelse av synder. Den andre lesningen fra apostelen Paulus påpeker at om man lever eller dør, er det for Herren, fordi Kristus døde og oppstod for å være Herre over levende og døde.

I evangeliet spør Peter Jesus hvor mange ganger han skal tilgi en bror som sårer ham, og foreslår syv ganger som et høyt tall. Jesus svarer at det ikke skal være syv ganger, men sytti ganger syv, som betyr alltid. En lignelse fra Jesus understreker behovet for å være medfølende og tilgi alltid, med tanke på at mennesker er sårbare og syndere av natur. Med Guds nåde kan man likevel opprettholde medlidenhet og barmhjertighet for å overvinne bitterhet og vrede.

Forkynnelsen avsluttes med en bønn til Maria av Guadalupe, som blir bedt om å hjelpe troende til å leve i henhold til Jesu læring. Bønnen ber om hjelp til å være ekte disipliner som er medfølende og barmhjertige overfor nærmeste behov. Det nevnes også at Maria viste sin kjærlighet og barmhjertighet til sin sønn Juan Diego, og at hun kan hjelpe til med å bygge en sivilisasjon av kjærlighet. Bønnen inkluderer også en henvisning til foreldre og søsken som leter etter forsvunnte kjære, og ber om at Maria skal være et tegn på frelse og håp for dem.

Denne forkynnelsen kombinerer bibelske tekster med personlig refleksjon og bønn, og retter seg til en menighet som samles for å søke veiledning i hvordan de skal håndtere konflikter og tilgi andre. Målet er å fremme brorskap og solidaritet i det daglige liv, og å styrke troendes evne til å leve i henhold til kristne verdier.