Afghanistans underjordiske kirke lever under ekstrem overvåking og dødsstraff for trosfrfall

Nypd car on a snowy city street with billboards — Raman Shaunia / Unsplash

Den underjordiske kristne menigheten i Afghanistan lever under livsfarlige forhold etter at Taliban tok makten i august 2021. Landet har blitt et av verdens mest ekstreme forfølgelsesområder for dem som velger å følge Kristus, der selv den minste mistanke om kristen tro kan føre til døden. Ifølge Open Doors' World Watch List rangeres Afghanistan som nummer elleve på listen over land hvor kristne møter størst forfølgelse i år.

For Taliban finnes ikke begrepet «afghansk kristen» i deres verdensbilde. Nesten alle troende i landet er konvertitter fra islam, og under den strenge tolkningen av islamsk lov som nå gjelder, straffes frafall fra islam med dødsstraff. Familien og stammen ser det som et spørsmål om ære å beskytte sitt rykte, og de reagerer nådeløst dersom et familiemedlem blir oppdaget som kristen. Selv fravær fra moskébønn kan vekke mistanke og utløse livstruende situasjoner for den enkelte.

Kirken eksisterer i dag kun som hemmelige, små samlinger hvor det å møtes anses som en stor risiko. Overvåkingen er spesielt streng i landsbygdene, men også i byområder som Kabul er det installert et omfattende nettverk av overvåkingskameraer med ansiktsgjenkjenningsteknologi, utviklet med teknisk bistand fra Kina. Taliban gjennomfører vilkårlige kontroller av mobiltelefoner for å finne religiøst innhold, og kutter regelmessig internettforbindelsen for å hindre tilgang til sosiale medier. Denne kontrollen eskalerer stadig.

Troende har måttet slutte å bruke digital kommunikasjon og tyr i stedet til krypterte meldinger eller flytter stadig bosted for å unngå det omfattende overvåkingsnettet. Samtidig har situasjonen blitt ytterligere forverret det siste året, da mange afghanske flyktninger som har oppholdt seg i naboland som Pakistan og Iran, har blitt tvangsreturnert til hjemlandet. Disse returnerte møtes ofte med fiendtlighet for å ha forlatt landet, og dersom deres kristne tro blir kjent, befinner de seg i ekstrem fare.

En troende kvinne ved navn Samira, et pseudonym brukt for å beskytte hennes identitet, beskriver livet som skjult kristen som å gå på eggen av en skarp kniv. Hun sier at tilværelsen er preget av årvåkenhet og smerte, men samtidig også av håp og styrke. Til tross for at de blir presset fra alle kanter, opplever de ikke å bli helt trengt opp i et hjørne. De føler seg rådløse, men finner likevel en vei frem. De blir forfulgt, men ikke forlatt. De blir slått ned, men ikke ødelagt.

Statistikk viser at 99,85 prosent av befolkningen i Afghanistan bekjenner seg til islam, mens kun 0,05 prosent er kristne. Hinduisme utgjør remaining 0,01 prosent. Den lille kristne minoriteten lever dermed i fullstendig isolasjon fra det offentlige liv. Bønneanmodninger rettes nå mot at de som utøver forfølgelse må få sine hjerter myknet, og at de forfulgte skal oppleve guddommelig beskyttelse, fred og håp midt i farene de står overfor hver dag.